I møte med store mengder informasjon gjør vi mennesker forenklinger. Vi tar kognitive snarveier, og vi kategoriserer og karakteriserer basert på bias og fordommer. Ledere som tar slike snarveier kan ende opp med å ta dårlige beslutninger, for eksempel i kontekst av rekruttering, evaluering av ansatte, eller fordeling av ansvar.
Ledere må evne å overkomme egne bias og utvikle alternative atferdsmønstre i møte med ansatte. Bare på den måten får vi arbeidsplasser fri for urettferdig forskjellsbehandling.
Impro, kort for improvisasjonsteater, kan bidra til positiv effekt for organisasjoner ved at ledere utvikler en sterkere evne til bevisst oppfatning; altså at leder ikke forenkler, men heller får med seg kritisk informasjon og tar informerte beslutninger.
Jeg holder kurs i anvendt improvisasjon med hensyn til lederutvikling. Kurs kan tilpasses en rekke behov og lederfunksjoner. Ta gjerne kontakt i dag om du og din organisasjon ønsker et skreddersydd internt opplegg.
- Ledere og persepsjon
- På hvilke måter forenkler vi?
- Impro som lederutvikling
- Konklusjon: Hvordan kan impro utvikle ledere?
- Ønsker din organisasjon et kurs for ledere?
Denne artikkelen er også publisert i Dagens Perspektiv og Forskersonen. I mai 2023 besøkte jeg podcasten Karriere Oslo hvor jeg snakket med Adine Dørum om temaet samt mitt pågående arbeid knyttet til det. Episoden og samtalen om Improteater, selvledelse, følelser og tverrfaglighet i karrieren finner du her på Spotify.
Ledere og persepsjon
Vi klassifiserer signaler, informasjon og mening fra miljøet rundt oss hele tiden. Alt prosesseres og danner grunnlag for beslutninger og handlinger. I mangelen på tid, energi eller andre ressurser tar vi snarveier: Vi forenkler; vi utvikler kognitive modeller som lar oss raskere prosessere omverdenen.
Øret vårt kan skille mellom 11000 separate toner, øyet kan skille mellom 35000 fargetoner, mens hjernen kan prosessere 7 informasjonsbiter av gangen (Miller, 1956). Kanskje ikke så rart vi forenkler alle signalene vi tar inn?
Rask prosessering gjør at vi kan handle raskt i farlige situasjoner, men noen ganger gjør vi grove feil. For ledere kan disse feilene ha stor betydning.
Persepsjon er i sving når kandidaters jobbsøknader skal evalueres og prioriteres, når en av de ansatte i avdelingen skal få æren av å lede det nye prestisjeprosjektet, og når ansatte skal få sin årlige prestasjonsevaluering. I slike situasjoner må ledere ta beslutninger basert på oppfatninger av andre mennesker, og disse oppfatningene er ikke alltid korrekte.
Forskning viser at perseptuelle snarveier er assosiert med sviktende dømmekraft blant ledere, f.eks. at ansatte blir vurdert til å prestere godt basert på irrelevante kriterier.
På hvilke måter forenkler vi?
Perseptuelle og kognitive snarveier = forenklinger = Når vi oppfatter, kategoriserer og tolker noe, om noen, basert på tidligere erfaringer, kognitive modeller og tro. Resultatet er at den kognitive belastningen blir mindre; vi effektiviserer altså bruken av vår egen hjernekapasitet. Vi gjør også forenklinger knyttet til hvilken mening og motivasjon vi tilskriver andres handlinger.
Persepsjon basert på forventning
Vår persepsjon, eller oppfatning, baserer seg på forventninger vi har skapt oss, og vi kan skille mellom følgende tre typer forventninger:
- Kategoribasert forventning: En refleksjon av individuelle eller samfunnsmessige syn på enkelte grupper, f.eks. at et helt folkeslag er gode i matematikk, eller at alle med bred dialekt har lavere intelligens (hvorfor har Mater, traktoren i Biler, sørstatsdialekt?)
- Målbasert forventning: Vi bruker kunnskap om en person til å trekke utvidede slutninger, f.eks. at en person som er god i matematikk må jo være god i vitenskapelige fag også.
- Normativ forventning: Forventninger om hva som vil skje i en interaksjon basert på f.eks. kulturelle eller kontekstuelle faktorer.
Persepsjon basert på bias
Bias betegner en predisposisjon til fordel for en reaksjonsmåte eller et synspunkt, og utspiller seg som en favorisering eller forutinntatthet.
Implisitt bias handler om at vi gjør slike favoriseringer uten å være klar over det selv. Under har jeg lenket til del 1 av Hidden Brain og Shankar Vedantams intervju med Mahzarin Rustum Banaji om hennes forskning på implisitt bias, og hvordan det kan forklare mange former for diskriminering. Du kan selv teste deg for bias på Harvard sine sider.
Bekreftelsestendens, kjent som «confirmation bias» på engelsk, handler om at vi har en tendens til å søke ut og tolke informasjon på en måte som bekrefter oppfatningen vi allerede har. Vi har også en tendens til å ignorere informasjon som taler imot denne oppfatningen.
Perseptuelle snarveier på arbeidsplassen
Hvilke perseptuelle snarveier observeres ofte på arbeidsplasser?
- Stereotyping: Klassifisering av individer i grupper (båssetting) basert på diffuse, synlige kriterier som f.eks. kultur, nasjonalitet, hudfarge osv.
- Halo-effekter: Vi trekker slutninger om andre aspekter av en person basert på én observasjon, når det i utgangspunktet ikke er relatert, f.eks. at vi ser på høye mennesker som attraktive.
- Implisitte personlighetsteorier: Vi grupperer egenskaper, f.eks. ved å se på strukturerte mennesker som punktlige og effektive, regnskapsførere som stille og uinteressante, eller folk i underholdningsbransjen som spontane og ekstroverte.
Impro som lederutvikling
Jo mer data som samles inn, og jo høyere kvalitet disse data holder, jo mer nøyaktig blir persepsjonen, og forenklingene står i veien for denne prosessen. Steg 1 er altså å skape bevissthet rundt forenklingene vi alle gjør!
Impro byr på øvelser som trener forståelse av egen persepsjon, datainnsamling og -prosessering i et kontrollert miljø. Vi jobber med verbale og non-verbale signaler, herunder både kroppsspråk og følelser.
Impro utfordrer individet i trygge rammer, og gjennom eksperimentell tilnærming kan nye meningsfulle måter å operere på utvikles. Dermed sikres overførbarhet tilbake til hverdagen og arbeidssituasjonen. Impro presser kreativitet til det ekstreme i det deltakere gis lite utover miljøet rundt dem for utviklingen av mening. Bryteren jeg som fasilitator vrir på handler om tempo, og når tempoet økes kommer bias og perseptuelle forenklinger til overflaten; da kan læringen og utviklingen begynne!
Et impro-basert kursopplegg for ledere har følgende effekter og fordeler:
#1 – Utvikle en leders intuitive evner
Impro skaper en bevissthet knyttet til perseptuelle snarveier og bias ved å trene sensoriske evner og hjelpe ledere til å raskt prosessere flere signaler fra miljøet rundt samt minimere bruken av perseptuelle snarveier. På sikt hjelper dette en leder med å utvikle sterke intuitive evner som kan anvendes til å omstille atferd etter behov, og til å ta gode beslutninger raskt.
Impro gir også ledere en anvendt forståelse for psykologi, noe forskning viser kan lede til styrket problemløsningsevne, beslutningstaking og mellommenneskelige ferdigheter (Gore, 1995).
#2 – Utvikle en leders strategiske evner
Impro hjelper ledere med å lettere koble på erfaring og kunnskap i situasjoner etter behov, og i det situasjonene utspiller seg. Ledere kan altså utvikle større fleksibilitet og tilpasningsevne nødvendig for å lede og ta beslutninger. Når bias og forenklinger er minimert kan ledere tilnærme seg miljøet sitt objektivt og strategisk.
#3 – Effektivt og morsomt kursopplegg med merverdi
Impro kan tilpasses deltakerne fullt ut, og skaper en syntese av informasjon, eksperimentell læring og som regel en god del latter. Læringen er selvstyrt og tilrettelegger for umiddelbar praktisk anvendelse av personlig kunnskap og erfaring, i kontrast til prestasjonsorientert læring styrt av en kursleder. Hver enkelt deltaker blir behandlet som en læringsressurs! I sum skapes økt engasjement i det som er en utviklingsaktivitet.
Impro tilbyr lav terskel for deltakelse og oppleves stort sett som ufarlig. Deltakere kastes rett ut i det, og alt er mellommenneskelig, hverdagslig og relaterbart. På den måten kan vi få frem ting fra under overflaten som ikke ville sluppet ut i andre former for lederutvikling.
Impro-øvelser tar lite tid å gjennomføre og kan avansere raskt, samtidig som at deltakerne aktivt bidrar til å forme læringsopplevelsen. Dette kan lede til bedre kultur og miljø for innovasjon og endring. Impro hjelper også ved å redusere psykologisk risiko som kommer med endring, styrke tillit mellom mennesker, og ved å styrke kreativitet og samarbeid på arbeidsplassen (Cunha et al., 1999; Moshavi, 2001).
Konklusjon: Hvordan kan impro utvikle en leder?
Impro-øvelser kan hjelpe ledere med å oppdage egne mangler, utvikle grunnleggende observasjonsferdigheter, og med å teste disse ferdighetene i et trygt og morsomt miljø. Ledere må ofte ta raske beslutninger basert på enkle observasjoner, f.eks. i forbindelse med rekruttering eller evaluering av ansatte, og impro kan styrke dømmekraften.
Impro-kurs for deg som vil bli en bedre leder
Jeg holder kurs i improvisasjon og anvendt improvisasjon med hensyn til lederutvikling. Ta gjerne kontakt i dag om du og din organisasjon ønsker et skreddersydd internt opplegg, være seg et 2-timers enkeltoppdrag eller jevnlige ukentlige samlinger over en lengre periode
Innlegget og kursinnholdet er inspirert og informert av artikkelen Overcoming managers’ perceptual shortcuts through improvisational theater games, publisert av Corsun et al. i 2006, i Journal of Management Development. I tillegg har jeg anvendt artikkelen Organizational improvisation: what, when, how and why av Cunha et al. (1999), ‘Yes and . . .’: introducing improvisational theatre techniques to the management classroom av Moshavi (2001), Hotel managers’ decision-makings: can psychology help? av Gore (1995), samt The magical number seven, plus or minus two: some limits on our capacity for processing information av Miller (1956).
Se også: Salgstrening med impro gir målbar effekt
For selgere er det viktig å tenke raskt, analysere situasjoner og tilpasse seg umiddelbart. Trening i improvisasjon kan styrke selgere på dette området. Ved å trenes i impro-teknikken «Ja, og…» kan selgere oppnå sterkere resultater.